fredag 17. juli 2015

Trefoldighetskirken og slekta!

Forleden var jeg en tur i Oslo og en av de tingene jeg skulle var en tur innom Deichmanske bibliotek i sentrum. Når jeg vandret oppover Akersgata dukket, som seg hør og bør, Trefoldighetskirken fram mellom kabler og trær - jeg syns den var så flott der den dukket fram!

Trefoldighetskirken, Oslo

Da kom jeg til å tenke på hvem i slekta som hadde brukt denne kirken til de kirkelige handlingene. Vel inne på biblioteket tok jeg en kikk i slektsbasen - faktisk hadde jeg over 60 personer som hadde brukt Trefoldighetskirken!

De med nærmest slektsskap som brukte denne kirken var mine tippoldeforeldre Edvard Olsen og Gurine Nielsdatter som ble viet der i 1861.

Edvards oppvekst
Edvard bodde i Lakkegata og ble døpt i Aker kirke i 1830, mens Gurine bodde på Engene på Bragernes og ble døpt i Bragernes kirke i Drammen i 1826. Faren til Edvard, Ole Simensen, ble døpt i Trefoldighetskirken mens moren Anne Marie Mathiasdatter kom fra Waggesteen i Maridalen og ble døpt i Aker kirke. Edvards far var tømmermand og Gurines far var bjelkehugger.

Familien til Edvard bodde en periode på Bragernes i Drammen - to av sønnene ble konfirmert der, så det var nok derfor sønnen Edvard fant sin tilkomne der. Begge fedrene jobbet jo i samme bransje!

Edvards voksne liv
Noen år etter at Edvard giftet seg finner jeg han som smed på Vålerenga, og dette viser seg senere skulle bli en familiebedrift som ble drevet i 3 generasjoner.
I folketelling 1865 finner jeg han på Valerengen (antar det var Vålerenga Gård) sammen med sin hustru Gurine og de tre eldste barna. I folketelling 1899 (fra Byarkivet i Oslo) finner jeg han bosatt i Etterstadgata 8, hvor smia han startet var. Her bor han med hustru Gurine og datteren Emma og hennes datter Ragne, samt sønnen Edvard Gunerius (som senere tok over smia),  hustruen Anna Olsen fra Langesund og 5 av de totalt 9 barna som Edvard Gunnerius og Anna fikk i løpet av 15 år.

Se bildet under


Edvard Gunnerius og Anna Olsen f. Poulsdatter fra Langesund
Smed nr 2 i rekken var Edvard Gunnerius som sammen med hustruen Anna fikk ikke mindre enn 9 barn (deriblant min farmor Asta som er med på tellingen over).

Her ser vi brudebildet av Edvard Gunnerius og Anna, limt på en bildepapp fra en fotograf i USA. Dette stemmer jo ikke siden de giftet seg i Oslo Haspital/Gamlebyen kirke i Oslo. Men flott bilde er det!


Mye mer kan fortelles om etterslekten her, men noe har jeg blogget om tidligere (farmor Asta og grandtante Solveig som emigrerte) - andre ting får komme senere.

For orden skyld - smed nr 3 var disses sønn Erling Olsen som ble der til smia ble revet for å gi plass til Vålerengen Bo- og servicesenter.

lørdag 25. april 2015

Har du prøvd "LOST i slektsforskning"?

Ikke det nei - da burde du prøve!
Du er kanskje ikke helt LOST, tenker du? Dette er noe for ALLE som er hekta på dette - slektsforskning altså!
Ingen forpliktelser til å være med på alle oppgaver, alle blir med på de oppgavene man har tid å lyst til å ta.

LOST i slektsforskning er en konkurranse (man konkurrerer mest med seg sjøl egentlig) som går over en helg - og den helgen er NÅ!

Oppgavene blir publisert på Slektsforum: LOST og alle kan være med på å svare dere, enten som medlem eller gjest.

Det mest kule, syns jeg, er at oppgavene går på det man har i sin egen slektsbase - så da får man jo oppdatert den samtidig!

tirsdag 24. mars 2015

Kilder fra København Statsarkiv


For litt siden fikk jeg følgende nyhetsbrev fra København Statsarkiv:

Klikk på titlene så kommer du rett til nettsiden!

top-logo


Kan vi friste med lidt kort og fotografier?

Intet kan som kort og fotografier fortælle historier uden ord.
Læg to kort oven på hinanden i Historisk Atlas og se hvordan gadernes forløb har forandret sig og København er vokset.
- Eller træk i fotografier taget på præcis samme sted, men med mange års mellemrum, for på den måde at se byens udvikling.
God fornøjelse!

Se København før og nu

Et interaktivt blik på Københavns forandring med historiske og nutidige billeder. Se fortidens by i dagens byrum.

Historisk Atlas

15 kort der dækker København fra 1600-tallet til 1950’erne er kommet på Historisk Atlas. Brug tidsluppen til at sammenligne bestemte steder eller veje. 

Den forsvundne havn

2500 fotografier af Københavns havn kan nu ses i Starbas. Oplev den gamle industrihavn.

Politiets mandtaller er (næsten) færdigregistreret

Politiets mandtaller 1866 til 1923 (ej at forveksle med Politiets registerblade) er nu færdigregistreret. 


Københavnerne blev optalt to gange om året i mandtallerne.
Foto: Københavns Museum, udateret.




torsdag 5. mars 2015

Sjekk, sjekk og atter sjekk kildeopplysninger!

Ja dette kan vel neppe nevnes for ofte, i dag fikk jeg enda et eksempel på nettopp det.

Jeg ville finne vielse på et ektepar i basen min men visste ikke helt hvor de gifta seg. Etter et søk i FamilySearch fikk jeg et bra treff - hvor flere av opplysningene stemte med det jeg hadde. Vielsesdato og/-sted fikk jeg også!

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7BV-9J7

Dette var jo grei skuring, tenkte jeg. Inn i Skogers kirkebok for perioden, men nei - der var de bare ikke. Jeg kikka et par år både før og etter - men nix.
Da gikk jeg til kirkebøker for Konnerud og Strømsgodset, som i en periode hørte til Skoger. Og der var de - i kirkeboka for Strømsgodset ja!

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=74&idx_id=74&uid=ny&idx_side=-142

Og der får jeg opplysninger om fødested/-dato pluss konfirmasjon - veldig greit da gitt!
I hvertfall hvis det hadde vært rett!

Etter mye blaing etter Karine Andrines dåp og konfirmasjon i Sigdal og Krødsherad skjønte jeg at dette også måtte være feil. Da var neste skritt søk i folketelling 1900 for å finne Karen Andrines familie. Fra vielsen fikk jeg navnet til faren hennes i tillegg til hans yrke, så det ble mitt holdepunkt i tillegg til Karen Andrines navn.

Og der! I 1900 bodde de faktisk i Sigdal - men Karen Andrine står som født i Andebu!! Et helt annet fylke - Sigdal er i Buskerud og Andebu er jo i Vestfold.

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037117006163

Da var dåpen hennes enkel å finne i Andebu:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4272&idx_id=4272&uid=ny&idx_side=-43

Brudgommen Erik Karlsen fant jeg dåpen til der han skulle være i hht vielsen.

Så igjen - sjekk kilder og sjekk de sjøl!
Særlig for dette som havner på nett, enten på egne nettsider eller på nettsider der man kan få treff med andres slektstrær.

tirsdag 3. mars 2015

Søking i gårdsmatrikkelen for 1886

Jeg hadde 2-3 timer til rådighet i Oslo forleden, og hva er vel bedre enn en tur innom Deichmanske bibliotek for å sjekke bygdebøker vi ikke har på vårt lille lokale bibliotek i Holmestrand!

Jeg hadde med meg min lille Surface med Legacy på, så da har jeg det jeg trenger for litt slektsøk.

Jeg valgte å konsentrere meg om Hedmark og spesielt Eidskog og Sør-Odal.
Siden bygdebøkene for Sør-Odal ikke hadde så god indeks som jeg kunne tenkt meg for å lete i riktig bygdebok, ville jeg sjekke matrikkel 1886 som ligger på nettsiden til Registreringssentralen for historiske data (RHD). Der har det lenge ligget matrikler i pdf-format som kunne lastes ned.

Jeg fant disse matriklene søkbare - noe som lettet min leting i bygdebøker vesentlig! Som eksempel gjorde jeg et søk på gården Galterud - for hva visste jeg om den tilhørte Strøm, Ullern, eller Opstad sogn? Veldig lite!

Ved søk i matrikkelen fikk jeg fram nettopp dette! Se eksempelbildene under:

Her ser du hvordan jeg søkte:


Her ser du trefflista, 13 i tallet. Der ser jeg tydelig at Galterud tilhørte Strøm og fikk da vite i hvilken bygdebok jeg skulle se i. En annen nyttig opplysning i trefflista er hvilke bruk som tilhørte Galterud. En veldig nyttig søkeside!!


søndag 22. februar 2015

Hurtigtaster og kopiering i Legacy

Legacy har et rikt utvalg av hurtigtaster, her skal jeg komme inn på de jeg bruker mest.
Jeg vil også nevne muligheten for å kopiere hendelser og kilder, noe som er veldig tidsbesparende!

Det kan nok være lurt å lære seg noen få hurtigtaster i første omgang, så kan du innføre flere etterhvert.

For å finne ut hvilke hurtigtaster som gjelder i Legacy går du til Hjelpeindeksen og søker på Hurtigtaster.

De mest brukte tastene på tastaturet brukt som hurtigtaster er F(funksjons)-tastene, som du finner helt øverst på tastaturet. Disse er satt opp til å virke på samme måte i flere windows-program, f.eks F1 som åpner hjelpefilen i det programmet du har oppe. I Legacy for du opp hjelpeindeks utfra det bildet du har aktivt oppe.

Den første jeg lærte meg var F9-tasten, for å kopiere sist lagrede inntasting i et felt. Denne funksjonen kan brukes i vinduene personinformasjon og ekteskapsinformasjon. Dette er spesielt nyttig hvis du f.eks. jobber med en barnerik familie enten i kirkebøker eller folketellinger. Da er det bare å trykke F9-tasten i stedsfeltet, der hvor det er samme stedsnavn. Dette gjelder også de andre feltene som navn og dato, men her er det ikke like aktuelt.

Andre nyttige hurtigtaster kan være:

F4 åpner kildevinduet fra familieoversikten, anetavleoversikten, personinformasjon, ekteskapsinformasjon og notater.

F5 åpner notatfeltet fra familieoversikten, anetavleoversikten, personinformasjon og ekteskapsinformasjon.

Se hjelpeindeksen for bruk av flere F-taster og andre hurtigtaster.

Å kunne kopiere en hendelse eller/og kilde er også veldig nyttig - og ikke minst tidsbesparende!
Prøv deg litt fram - du vil garantert merke at dette er tidsbesparende når du venner deg til det!

Her vil jeg ta utgangspunkt i et ektepar som har en folketelling jeg vil kopiere. Nå har Legacy kommet med muligheten til å dele hendelser, men det kan være greit å vite om denne kopifunksjonen likevel.


På bildet over har jeg en folketelling jeg vil dele med andre slektninger. Dette kan enkelt gjøres ved å klikke på kopiknappen (rød pil)  - gå så til den personen det skal deles med og klikk på liminn-knappen (grønn pil). Disse knappene vil du kjenne igjen på mange bilder, både på hendelser og kilder.

Det med å dele hendelser vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg.

tirsdag 13. januar 2015

Mimre, mimre...

Nå i disse litt heftige bloggtider skal jeg mimre litt om ting fra barndommens/ungdommens tid.
Jeg lover å ikke forfalske innlegg eller kommentarer, sånn som en viss fotballfrue nylig gjorde...
Nuvel, nok om det.

Det som trigget meg til dette innlegget var et par ting jeg fant etter at min mor forsvant ut av tiden i 2010. Som tidligere nevnt ble endel ting etter henne pakket ned i esker og satt i garasjen. Så - gjemt er glemt!

Jeg blogget tidligere om litt sølvtøy jeg fant i garnkurven hennes: Garnkurven til min mor
Til opplysning: Garnkurven er ikke kastet, den fungerer utmerket som et "blomsterbord" når kurven er satt på hue!

Så var det dagens ting og tang.
Det var veldig hyggelig å ta i bruk noen julebrikker denne jula som jeg husker godt ble brukt hver jul i min oppvekst.

Min mor lagde noen røde brikker som hun hadde brodert små julemotiver på i hjørnet på hver av dem.
De minte meg om risengrynsgrøt da jeg så dem!!
Jeg har ikke bilde av dem siden de er pakket ned i jule-esken (kanskje jeg må finne de frem for å tatt bilde)! 

Så fant jeg noen brikker jeg har brodert og i sin tid ga til min mor - søte små med hjerter på!

Litt merket av tidens tann riktignok, de må jo være 40-45 år gamle!

Så dukket det opp 2 tinnfat som jeg husker godt fra barndommen. Jeg har hele tiden trodd at begge var etter min mor, men ved nærmere øyesyn på den ene og initialene AK tror jeg det ene må være etter min far. Hyggelig det da, selv om jeg i hele oppveksten hadde et problematisk forhold til han (de skilte seg da jeg var 4).

Min far het Asbjørn Kristoffersen (1918-2002) og min mor het Astri B. Blichfeldt (1919-2010) før de giftet seg, men som gifte tok de etternavnet Ofsdal. Hvorfor de valgte å skifte etternavn er en helt annen historie...

Jeg har alltid lurt litt på når og hvordan i denne prosessen navnet Ofsdal kom inn, det har ingen slektstilknytning bakover i tid. Det ene fatet viser faktisk at de må ha tatt navnet Ofsdal etter de hadde giftet seg siden inskripsjonen viser en K og ikke en O?
Det står ingenting om navnet Ofsdal i Lysningsboka for Torshov kirke i 1948 i hvert fall.

Men så til disse tinnfatene. De har vel ingen bruksverdi i dag - men jeg greier ikke å kvitte meg med dem! Vi får finne et egnet sted på veggen i kjellerstua tror jeg.

Det øverste var nok en bryllupsgave til min far fra hans kolleger, siden det er datert med bryllupsdagen deres.




Så var det tinnfatet etter min mor. Hun jobbet i Asker kommune som lærer i barneskolen en årrekke og jeg antar at dette er en avslutningsgave til henne fra Asker kommune. Inskripsjon av årstallene 1969-1987 er tydelig å se, sammen med hennes navn og kommunevåpenet for Asker kommune.
Så da ble det nyttig for slektsforskingen min og!

Vi flyttet fra Oslo til Asker i 1969 og jeg mente at hun var oppunder 70 år da hun sluttet på Rønningen skole som leder for skolefritidsordningen der. Så da stemmer jo disse årstallene.



fredag 26. desember 2014

Holmestrandiana

I desember gjorde jeg (for meg) et lite varp til en billig penge!

Det ble på tidlig 1900-tall utgitt et lokalhistorisk verk i 3 bind med navnet Holmestrandiana av forfatter Dr. Gunnar Graarud. Disse omhandler, som man kan skjønne, Holmestrands byhistorie hvor gater, industri, kirken og dens folk, embetsfolk og mye mye mer er omtalt.

Disse bøkene er i original form nesten umulig å få tak i, så mine bøker er kopier som nok ikke har like bra trykk som originalene. Men - for meg er det innholdet som er vesentlig og ikke utseende!

Bøkene fikk jeg tak i på QXL, en auksjonsside på nettet - det er mye lignende å søke opp der ute!

Men et problem har jeg da - jeg har ikke mer plass i bokhyllene i slektshulen min!!
Så jeg får vel ønske meg en spesialtilpassa hyllerekke til tenker jeg :)




mandag 22. desember 2014

Lesestoff i julen!

At julen 2014 står og banker på døren gjenkjennes på alle blader og tidsskrifter som dukker opp for tiden!
Så her mangler det ikke lesestoff i julen!


Jeg er medlem av tre historielag som alle utgir blader/årsskrift:

Botne historielag med sitt årlige tidsskrift Botnar
Ringerike slektshistorielag med sitt årlige tidsskrift Hringariki
Vålerenga Historielag med sitt Mer gammelt og nytt

Ta en titt innom disse nettsidene, mass lokalhistorisk stoff å finne!

DIS-Norges medlemsblad Slekt og Data og DIS-Oslo/Akershus sitt DISputten ramlet også inn her i desember. Som DIS-medlem kan du lese bladene på nett, er du ikke medlem får du opp forsidene (pluss noen unntak av DISputten) 

Så fikk jeg tilsendt "Folk, fe og flagg på Eidsvoll i 1814" som er i Riksarkivarens skriftserie, nr 43 og det siste i 2014.

Så da kan bare julen komme for min del!

God jul til alle lesere av bloggen min!

onsdag 3. desember 2014

Julegave fra Folkeakademiet i Drammen...

...var en Sivle-forestilling med musikk og diktopplesning (i regi av Folkeakademiet i Drammen).

Spent tok jeg en tur til Drammenbiblioteket for å få med meg forestillingen Før sola snur.
Jeg tenkte litt på hva jeg kjente ved Per Sivle på turen til Drammen men kom egentlig ikke på noe (skammelig, jeg vet!)
Men da jeg kom til bibloteket og så på et ark med tekster så så jeg at her var det flere kjente skatter!

De som opptro var  Erling Aksdal på piano, John Pål Indreberg på saxofon og Ragnhild Vannebo med sang og opplesing, kjempegode musikere og ikke minst oppleser!

Vi ble med på to av sangene - disse var helt klart kjente!
Den fyrste songen, som starter sånn:
Den fyrste song eg høyra fekk var mor sin song ved vogga
så var det:
Lerka, som starter slik:
Og vesle lerka, ho hev det so

Disse sangene husker jeg jo fra min skoletid på tidlig 60-tall!

Så var det Per Sivle da, som ble født i Aurland i 1857 og døde i Drammen i 1904, gravlagt på Sundhaugen kirkegård, sto det i programmet.
Og - da våknet slektsforskeren i meg!!

Hvor i all verden er/var Sundhaugen kirkegård i Drammen? Aldri hørt!
Og jeg som har slektsforsket endel i Drammen - dette måtte jeg bare finne ut av!

Hjem og google litt, som bragte meg til Strømsgodset kirke, faktisk.
Jeg leser på wikipedia at Kirken ligger på Sundhaugen på sydsiden av Drammenselvens nedre løp.

Derfra var veien kort til å finne litt kilder om dikteren - her er det jeg fant på relativt kort tid:

Per Sivles dåp i Aurland, Sogn og Fjordane. Er temmelig sikker på at det er linje nr 23 Peder, siden hans far har samme navn som i vielsen.

Per Sivles ekteskap i Laksevåg, Hordaland

Per Sivle med hustru Wenche og datter Sussi i folketelling 1900 for Drammen, bosatt i Øvre Storgate 61

Per Sivles begravelse på Strømsgodset kirkegård.
Bildet av gravminnet fant jeg på DIS-Norges gravminneside